Skilting i Oslo, igjen

Skiltingen i Oslo er ikke bare vanskelig å følge på grunn av de bittesmå skiltene. De er også villedende. Sånn sett er det kanskje bra de er bortgjemte og små, eller mangler helt. Her om dagen, det vil si i forrigårs, tenkte jeg for en gangs skyld å følge skiltingen opp fra krysset grubbegata og grensen. Jeg tenkte meg raskeste vei nord mot Ring 3. Skiltet mot "Maridalen", som skal føre deg helt opp til maridalsvannet, ledet meg raskeste vei mot maridalsveien. Det betyr en ganske lang nedoverbakke før den igjen tar meg oppover maridalsveien i stedet for å ta meg opp i en jevn stigning opp akersgata og Ullevålsveien som fører inn på Maridalsveien lenger oppe. Det er greit nok at dette er den korteste veien i luftlinje, men når man sykler spiller bakker en god del. Min konklusjon er derfor at det er svært lite sannsynlig at de som satte opp dette sykkelskiltet noen gang har syklet denne ruten, dersom de ikke er veldig glad i å sykle i oppoverbakker da.

Min anbefalning er at alle som utarbeider sykkelruter også må ha testet de. Det skulle vel egentlig bare mangle.

Ny TØI-rapport hevder økt sykkelbruk ikke reduserer rushtrafikk

TØI har utgitt en rapport om økt sykkelbruks effekt på redusert rush-trafikk. Denne rapporten hevder økt sykkelbruk vil ha liten eller ingen effekt. Rapporten er kortfattet, og har et svært begrenset undersøkelsesområde. Overskriften på rapporten er: "Økt sykkelbruk kan ikke løse rushtidsproblemene". Noe som er en ganske rar og bombastisk setning sett i en forskningssammenheng. Økt sykkelbruk gir en reduksjon i antall biler. Ser man dette som en lineær sammenheng er det umulig at økt sykkelbruk ikke kan gi en reduksjon av antall biler som går under det marginale tallet på biler som skaper rushkø.

Etter min mening stiller ikke rapporten de interessante spørsmålene, og gir dermed ikke de interessante svarene. Rapporten undersøker ikke de marginale tallene som gir endring i rush-trafikken. Dersom man bytter ut alle bilene med sykler, vil nok rushtrafikkproblemet løses ganske hurtig. Spørsmålet i rapporten burde vært: Hvor mange biler må vi fjerne fra veiene for å unngå rush-kø? Deretter kunne man sett på hvilke transportmuligheter disse personene har for å komme seg på jobb. Hvor mange av disse tidligere bilførerene og bilpassasjerene ville tatt sykkel og hvor mange vil ta kollektivt, er et interessant spørsmål. Da vil man få et tall for hvor stor andel sykkeltransport vi på et minimumsnivå må å oppnå. Deretter kan man se på hvor realistisk dette tallet er.

Rapporten kan leses her.