fredag 1. april 2011

Skilting i Oslo, igjen

Skiltingen i Oslo er ikke bare vanskelig å følge på grunn av de bittesmå skiltene. De er også villedende. Sånn sett er det kanskje bra de er bortgjemte og små, eller mangler helt. Her om dagen, det vil si i forrigårs, tenkte jeg for en gangs skyld å følge skiltingen opp fra krysset grubbegata og grensen. Jeg tenkte meg raskeste vei nord mot Ring 3. Skiltet mot "Maridalen", som skal føre deg helt opp til maridalsvannet, ledet meg raskeste vei mot maridalsveien. Det betyr en ganske lang nedoverbakke før den igjen tar meg oppover maridalsveien i stedet for å ta meg opp i en jevn stigning opp akersgata og Ullevålsveien som fører inn på Maridalsveien lenger oppe. Det er greit nok at dette er den korteste veien i luftlinje, men når man sykler spiller bakker en god del. Min konklusjon er derfor at det er svært lite sannsynlig at de som satte opp dette sykkelskiltet noen gang har syklet denne ruten, dersom de ikke er veldig glad i å sykle i oppoverbakker da.

Min anbefalning er at alle som utarbeider sykkelruter også må ha testet de. Det skulle vel egentlig bare mangle.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar